IA-oppskriften til Ekornes

Omstilling og kontinuerlig forbedring er ingen fancy oppskrift hentet fra et dyrt lederkurs, men et reelt bakteppe for alt som gjøres på Ekornes.
- Vi er nødt til å forbedre oss og gjøre ting smartere. Da må vi ha med oss alle sammen på laget, sier forbedringsleder Bruce Faulk.

Tekst og foto: Pål A. Berg (Idébanken):

– Du er ikke redd for at roboter skal ta over alle jobbene? – Nei, det trengs folk til å programmere og styre de. 19-åringen svarer kontant mens han holder oppsyn med de fem robotene som bygger møbeldeler i et forrykende tempo.

Benjamin Hoddevik er lærling og skal ta fagbrev i produksjonsteknikk om noen uker: – Det går nok bra. Det er dette jeg vil satse på. Nå har jeg søkt fagskolen i Førde for å begynne på maskinteknikk til høsten, forteller han.
Så stopper praten. Han røsker med seg noe så «analogt» som en hammer, og går inn i buret hvor robotene står – en stiftepistol har hengt seg opp og må fikses. Roboter klarer seg ikke alene.
Det var egentlig ikke roboter vi skulle rapportere om, men her står vi i en fabrikk som har brukt denne teknologien siden 80-tallet, og lar oss unektelig fascinere, mens vi forsøker å huske trussel-/mulighet-argumentene som debatt-arenaene er så fulle av.

«Turbo-tirsdag»
Scenen over er hentet fra Ekornes sin fabrikk på Grodås i Nordfjord, en av fabrikkene til Nordens største møbelprodusent. Her har det vært aktivitet siden 1976, og de rundt 80 ansatte produserer i dag møbelkomponenter. To fullastede semitrailere går hver dag til hovedfabrikken i Sykkylven på Sunnmøre. 

Vi ble halvveis advart før vi tok turen: – Det er mye som skjer på huset denne dagen, men det er det vel strengt tatt alltid når jeg tenker etter, fortalte fabrikksjef Knut Ove Rygg.
Vi tok sjansen og ble med på en «turbo-tirsdag» for å høre hvordan den tradisjonsrike fabrikken ved Hornindalsvatnet håndterer omstillinger, reorganisering, sykefravær og kontinuerlig forbedring. Og kanskje litt mer om roboter.
Men først en kjapp morgenkaffe med fabrikksjefen – benket i en Stressless møtestol, selvsagt.
– Vi skrev under en IA-avtale for noen år siden, men gjorde ikke mye ut av den i starten. Samtidig hadde vi en veldig teknisk og nesten ingeniør-tilnærming til HMS-arbeidet. Det handlet alltid om støy og støv og slike ting. Det er for all del viktige ting, men den mer myke siden av IA-arbeidet gjorde vi lite med. Vi har fremdeles en del igjen, men jeg føler at vi tar mer på alvor at det å ha det bra på jobb handler om mer enn støv og støy. Det handler også om slike ting som kjøreregler, god dialog, og det å snakke om ting før det blir et problem, forteller Rygg.

«Grønne arbeidsplasser» 
De strevde med å få IA-arbeidet til å bli en integrert del av den «daglige dalten». I starten var de ikke flinke nok til å dra veksler på mulighetene en slik IA-avtale gir. 

– Det handlet for eksempel om å ta ut potensialet i samarbeidet med Bedriftshelsetjenesten og NAV. Den store endringen i sykefraværsoppfølgingen kom da vi fikk en fast kontaktperson i NAV. Dermed kunne vi snakke med samme person, uansett hvilken kommune den sykmeldte var bosatt i. Det lettet arbeidet vårt enormt, fordi vi slapp å forklare alt på nytt, og redegjøre for det vi kaller «Grønne arbeidsplasser». Bedriftshelsetjenesten og NAV har en kontordag her på huset hver måned. Det betyr at vi er tettere knyttet sammen og gjør at vi er mer i forkant og kan forebygge i større grad enn før. Pluss at vi blir flinkere til å følge opp langtidsfravær. 

Ordningen med «Grønne arbeidsplasser» kom i stand etter en kartlegging av hvilke arbeidsoppgaver på fabrikken som er lettere å utføre dersom en er sykmeldt. Som det står rundt om på oppslagstavlene: 

* Ingen ansatte skal gå ut i sykemelding uten å få tilbud om en grønn arbeidsplass.
* Ingen ansatt skal gå langvarig sykemeldt (mer enn 2 uker) uten å få tilbud om tilrettelagte arbeidsoppgaver på en av de grønne arbeidsplassene.
* Alle ansatte som har et opptreningsprogram eller rehabiliteringsprogram etter sykdom eller skade, skal få tilbud om tilrettelagte arbeidsoppgaver på de grønne arbeidsplassene. 

Ergonomisk kartlegging
Arbeidet på en møbelfabrikk er veldig fysisk, med mye støy fra maskiner, og med arbeidsoperasjoner som gjentas veldig ofte for å produsere møbeldeler.

I dag er to fysioterapeuter fra Bedriftshelse1, avdeling Nordfjordeid, på plass for å gjøre en ergonomisk kartlegging ved en av produksjonslinjene. Malin Renate Seljeset og Kristine Maurset forklarer:
– Vi skal lage en risikovurdering av arbeidsstillinger på denne produksjonslinjen. Det gjør vi ved å observere folk i arbeid, hvordan de står og går, hvordan de håndterer verktøy og ikke minst snakke med hver enkelt av arbeiderne i etterkant. Den praten i etterkant er viktig fordi det er de som kjenner de enkelte arbeidsoperasjoner i rygg og hender.
De har gjort mange slike kartlegginger tidligere, men på en fabrikk som dette ser de virkelig nytten av det.
– Mange er ikke bevisst på hvordan de står, går og arbeider. De kjenner kanskje ikke noe belastning på kroppen i dag, men etter et par år i samme jobb kan dette ha endret seg. I etterkant av rapporten har vi også undervisning i ergonomi, for å sikre at folk forstår hva vi prøver å få fram, forteller de. 

Over til team-jobbing
I fjor gikk fabrikken over til at alle jobber dagskift. Neste fase er en omlegging fra en jobbrotasjon der alle arbeidet på alle stasjoner over hele fabrikken, til jobbing i mindre team der man flytter rundt internt i sitt team. Fem team har startet opp i produksjonen og i dag skal det startes opp et nytt. Vi sniker oss inn på introduksjonssamlingen i kantina der forbedringsleder Bruce Faulk snakker om mål og verdier, visjon og kontinuerlig forbedring. En felles ballast som blir stadig viktigere i en turbulent bransje. Eller som Faulk sier foran PowerPointen: – Dette er viktigere enn vi tror det er. Det er dette som er retningen for alt vi driver med her på Grodås – det er hit vi skal!

Et par timer senere klarer vi å huke tak i Bruce og innimellom to brødskiver med syltetøy forklarer han filosofien bak team-organiseringen:
– Det handler om fire ting, begynner han: 

* Fabrikken skal være organisert i målstyrte team.
* For å skape eierskap til prosessene, maskinene og prestasjonene våre.
* Beslutninger skal tas på lavest mulig nivå.
* Vi skal utvikle en lærende organisasjon. 

– Tidligere hadde vi en massiv rullering på hvor den enkelte arbeidet i fabrikken. Det har kanskje vært mer negativt enn vi har sett fordi mange ting blir skjult i en massiv rullering av folk på de ulike arbeidsstasjonene. Når vi nå går over til team blir alt mer synlig for den enkelte – både det positive og det negative. Og da kan vi også gjøre noe med det, sier Faulk.
–Det er en stor overgang, og det kan være hardt for enkelte. Men vi er nødt til å bli enda bedre, forbedre oss og gjøre ting smartere. Da må vi ha med oss alle sammen på laget. På den andre siden er dette også uttrykk for at vi har en genuin respekt for hver enkelt medarbeider – for å dra ut det beste av alle. Det ligger et enormt potensial i samspillet mellom mennesker og maskiner her på huset. Det må vi utnytte for å klare konkurransen – for den er tøff, sier han før han kikker på klokka og løper videre til stabsmøte.

Tøff konkurranse
Konkurransen i møbelbransjen er tøff. Selv om Ekorneskonsernet i fjor omsatte for 3,1 milliarder kroner og hadde en driftsmargin på 13,8 prosent, måtte konsernet likevel kutte 50 årsverk og legge ned en fabrikk i Hareid på Sunnmøre. Derfor er omstilling og kontinuerlig forbedring (LEAN) ingen fancy oppskrift hentet fra et dyrt lederkurs, men et reelt bakteppe for alt som gjøres på fabrikken. Fabrikksjef Knut Ove Rygg sier det slik:

- I 8–9 uker i fjor måtte vi gå ned til firedagersuker. Det er et virkemiddel vi har brukt for å unngå permitteringer og oppsigelser. Siden vi startet opp LEAN for noen år siden har vi fått inn over 3000 forslag til forbedringer. Samtidig har vi fått folk til å forstå at det er ikke bare ingeniører og ledere som skal komme med forslag til forbedringer mens de ansatte «bare gjorde jobben sin». Nå kan alle bidra – og de gjør det! Det er imponerende.

– Best i Ekornes-klassen
Vi fortsetter rundturen i fabrikken. Aud Elin Fjellkårstad står ved en av pussestasjonene. Robotene har gjort sitt og nå er det Aud sine trente øyne som skal sørge for en siste finpuss og sjekk, før lakkering. 

I 19 år har hun jobbet på Ekornes – og sett produksjonsfilosofier komme og gå. Hva tenker hun om å arbeide i team?
– Selv om vi nettopp har startet så har jeg tro på dette. Det er mer formelt organisert og vi jobber mer avgrenset enn tidligere. Samtidig får vi et helt annet ansvar, både for maskiner og produksjonsflyt. Det skal bli spennende å se hvilke utslag dette vil gi når det er rullet ut på hele huset.
– De årene vi har jobbet med LEAN har også gitt resultater. Vi ser at alt henger sammen med alt – det har vært nyttig. Alle på huset ser ting på en helt annen måte enn tidligere – vi jakter hele tiden nye ideer som kan forbedre produksjonen. Ideene og tankene vi har blir drøftet og satt ut i livet, og vi ser gevinstene det gir med en gang. For det handler om å være den beste fabrikken i Ekornes-klassen! Vi sindige nordfjordinger er stolt av fabrikken vår, sier hun.
Ved siden av står flere pussestasjoner med roboter, og vi må spørre:
– Jeg synes roboter er spennende og lærerikt. De avlaster oss for svært mye tungt og repetitivt arbeid, og slik sett sparer de oss for slitasjeskader. Det er enormt viktig. Samtidig får vi også tilført ny kunnskap fordi vi må kurses og ha opplæring i å betjene robotene. Du må lære deg hvordan en robot «tenker» for å sikre at den gjør det den skal, og det er faktisk ganske spennende, sier hun.

Egg går det mye av i kantina
Matpauser er viktige avbrekk på en fabrikk. I kantina finner vi Bente Tryggestad, som begynte her for 31 år siden. Hun har vært med på alle omstillingene og kjent de på kroppen. Men først: – Det er nok alt med egg som er mest populært her i kantina for tiden, ler hun når vi spør.

Hun startet på syavdelingen i 1986, men så ble den lagt ned noen år senere. Da ble hun flyttet over til snekkeriet, og i årene etterpå har hun arbeidet på de fleste poster i fabrikker. For tre år siden begynte hun i kantina, og fyller på med noen timer i produksjonen på slutten av dagen for å fylle stillingen.
– Det har skjedd enormt mye disse årene – bevares – oppturer og nedturer. Men team-organiseringen har jeg sans for. Det trenger nok å gå seg til, men rullering i arbeidet mener jeg er positivt, sier hun.

Ulike syn på huset 
May-Britt Tryggestad er en av fire tillitsvalgte på huset. Hun er for «fersking» å regne, siden hun bare har vært her i drøye fire år og ble tillitsvalgt fra nyttår. Men som kollegaen hennes sa: – Hun har ikke gått her så lenge og ser ting med friske øyne, og det kan være sunt.

– Jeg skal være så ærlig som å si at dette må nok gå seg til. Det er positive og negative ting med team-ordningen, og det er ulike syn på huset. Slik vil det alltid være ved store omstillinger. Nå skal vi rullere på færre arbeidsstasjoner enn tidligere, og noen liker ikke det. Vi er også opptatt av at vi må få gi våre innspill til hvem som skal være på de ulike teamene, og hvem som skal lede de ulike teamene. Folk trenger å føle seg inkludert i den prosessen, og det må være vilje til å gi nye folk ledelsesansvar.
– Vi har en veldig god dialog med ledelsen. De er enkle og greie å snakke med. Så må vi i fellesskap prøve og feile litt før vi finner fram til en løsning som er best for oss her på Grodås, sier hun.

Imponert over ansatte
Vi huker tak i fabrikksjef Knut Ove Rygg, som nettopp er ferdig med et allmøte, på vei ut. Han oppsummerer slik:

– Jeg er mektig imponert over endringsviljen til de ansatte. De bidrar, og vi må fortsette og oppmuntre til at de bidrar – med små og store forbedringer. Det vi har fått til, og det vi skal få til framover, gjør at bedriften står adskillig sterkere enn før. Det er enormt viktig for å sikre fortsatt drift på Grodås i årene framover, sier Knut Over Rygg.

GODE GREP HOS EKORNES 

* Roboter og jobbrotasjon gir både effektivisering og mindre belastningsskader
* NAV har en kontordag ved fabrikken én dag i måneden. De har også en fast kontaktperson i NAV. Det er med å begrense sykefraværet

* Bedriftshelsetjenesten gir ergonomiske råd som forebygger belastningsskader

* «Grønne arbeidsplasser» er en oversikt over arbeidsoppgaver som egner seg for sykmeldte eller for de som står i fare for å bli sykmeldt. Dette er med og reduserer sykefraværet

* Lean. De ansatte er med på finne forbedringer i produksjonen som både gir effektivitet og mindre belastninger
* Organisering i mindre målstyrte team gjør at ansatte er involvert og har eierskap til produksjonen
* Lean-arbeidet gjør at de ansatte ser sammenhengen i produksjonen, ikke bare egne oppgaver
* God dialog mellom ledere og tillitsvalgte
* Bedriftskulturen med stor endringsvilje blant de ansatte

Abonner på vårt nyhetsbrev

Bli medlem i Lean Forum Namdal